Blotting. Denne så han ikke komme!

 

Jeg skulle egentlig skrive et innlegg om en av metodene jeg har brukt for å samle meg mellom slagene.
Nemlig å male intuitivt, -men så kom jeg av en eller annen grunn til å tenke på da jeg ble forsøkt antastet på en rasteplass mens jeg satt i bilen.
Jeg sier forsøkt , på grunn av historiens karakter. I realiteten er det en antastelse.

Som en del av bearbeidelsen har jeg sett komikken i ting når det har falt seg naturlig.

For flere år siden parkerte jeg på en rasteplass. En solfylt og fin september-ettermiddag.
Det sto en campingbil med utenlandske skilter to -tre plasser rett bortenfor.
Jeg så ei ung jente stelle med kopper, kar og vaskefat utenfor.
Fronten på bilen min sto vendt mot et offentlig toalett.

Jeg hadde merket meg en Subaru som forlot området da jeg kom inn på plassen. Den stoppet litt ved min ankomst, ventet et par-tre sekunder og kjørte videre ut på hovedveien.

Jeg rigget meg til med radio og ellers håp om en stille stund, før jeg skulle vende tankene tilbake til livets utfordringer.
Jeg er litt skeptisk av meg, så jeg låste døra og kjørte bare vinduet halvt ned for å få inn frisk luft.

Det viste seg at det var noe helt annet jeg skulle få inn vinduet.

Subaruen kom tilbake til rasteplassen, og parkerte delvis bak min Ford Scorpio.
Jeg likte det ikke. Det var unaturlig for det var nok av ledige plasser ved siden av bilen på begge sider.
Det kom en skjeggete kar i en grønn skitten arbeidsbukse og noe som hadde vært en hvit t-skjorte, forbi bilen. Han kikket litt rundt seg og mot meg mens han gikk mot toalettet.
Der kan du se, han skulle bare på toalettet. Nå må ikke du være så paranoid, tenkte jeg til meg selv.

Mannen stoppet ved veggen til toalettet. Sto der noen sekunder før han snudde seg og kikket på campingbilen, og deretter bort på meg.
Han begynte bevege seg i min retning.
Han kikket litt til sidene, mens han fortsatte forsiktig bort til bilvinduet mitt.
Han virket ikke farlig, bare litt rar og skitten.
Han skal vel bare spør om noe da, tenkte jeg da han forsiktig bøyde seg ned til vinduet som sto halvt oppe.

Joda, det skulle han. Men ikke etter å få hjelp til å hente bensin, eller spør om veien, som jeg håpet.
Neida, han lente seg frem mot vindusåpningen og blottla sine stygge tanker for min sarte sjel med spørsmål fra en nesten hviskende stemme og et ruspåvirket blikk, om han kunne slikke fitta mi mot betaling!

En fordel med å være særlig sensitiv er at reaksjonen ofte kan være lynkjapp når det virkelig gjelder. Intuitivt skjønte jeg at han kom til å ville gjøre mer enn bare spørre pent.
«Nei, det kan du ikke!», eksploderte jeg og trykket fingeren på den elektriske vindusbryteren mens jeg startet bilen.
Han reagerte som om han holdt på å gå glipp av noe, og stakk armen inn gjennom vindusåpningen og forsøkte gripe brystet mitt.
Samtidig gikk vinduet opp, og galningen oppdaget et halvt sekund for seint at vinduet var i ferd med å klemme fast armen hans.
Han prøvde trekke armen til seg, samtidig som bilen gjorde et litt løft med hekken da jeg satte automatkassa i revers.
Han kikket skremt mot bakdelen av bilen da jeg slapp bremsen forsiktig og lot bilen bevege seg sakte bakover.

Han prøvde desperat å få armen løs fra bilvinduet, mens ansiktsformen og blikket gikk fra sløv til skrekkslagen.
Han var pisseredd, prøvde åpne bildøra, og brølte i redsel «Slipp meg løs slipp meg løs!»
«Da ser du til helvete å trekke til deg den jævla armen!» brølte jeg i raseri.
«Slipp meg for helvete» ropte han en gang til.
Og jeg gjentok svaret med et nytt brøl.
Jeg hadde trykket på bremsen, og tenkte fort at jeg måtte få opp vinduet og rygge kjapt i det jeg skulle sleppe han løs.
Om jeg braste inn i bilen hans, fikk det bare være. Jeg bare håpet den sto slik at jeg ikke ble stående fast.
Jeg registrerte at jeg deretter kunne kjøre fremover med full vri og komme meg forbi et autovern med ikke mer enn ei knust frontlykt og bulka skjerm.

Tankene raste mens mannen ropte og bannet.
Jeg bestemte meg for å løsne grepet og håpet bare han ville løpe bort fra bilen.
Jeg brølte i raseri at han skulle se til helvete å pelle seg vekk når jeg tok ned vinduet, og deretter trykket jeg på knappen.
Han dro armen til seg, men tror du jammen med ikke tullingen ble vill i blikket igjen og prøvde gripe brystet på nytt!

Jeg rygget fort og ventet et brak, men bilen passerte heldigvis ved siden av hans. Vinkelen på parkeringen hadde vært misvisende i bakspeilet hvor jeg hadde kikket.
Jeg registrerte at han virret og vimset med energiske bevegelser der jeg hadde sluppet han løs.
Han virket helt gal, -kneppet opp buksa i rasende fart, blottet seg og dro i saken sin så vanvittig vilt og hemningsløst at jeg tenkte han kom til å dra den av. Han ropte og laget bevegelser med tunga og nøt sin egen oppvisning.
Jeg var allerede på vei ut fra plassen.
Jeg stoppet etter noen meter da jeg så i speilet at han hadde flyttet seg bort til fronten på campingbilen og fortsatte sin oppvisning for to skrekkslagne unge campingturister som satt inne i bilen.

Jeg hadde en penn og en papirlapp ved siden av meg, som var ment for å gjøre notater om det ringte noen på en leilighetsannonse jeg hadde ute.
Med ubeskrivelig skjelvende hender noterte jeg registreringsnummeret på bilen hans. Jeg rakk til og med dobbeltsjekke det , før jeg så at mannen stoppet opp og kikket på meg.
Med byks som en ape med buksa nedpå lårene hoppet han bortover før han begynte løpe skrevende mot bilen sin.
Om jeg ikke var redd fra før , så ble jeg skikkelig skremt da.
Nå føltes det plutselig livsfarlig.

Jeg kjørte ut på hovedveien. Fort. Hadde det vært trafikk på veien ville jeg stoppet for å be om hjelp. Men det var helt tomt.
Jeg så i speilet at han kjørte ut på veien et stykke bak meg.
Etter noen hundre meter så jeg han tok innpå.
Bilen min begynte riste på rattet. Den pleide gjøre det ved hundre og ti kilometer i timen.
Jeg lærte også i det øyeblikket at når jeg flykter i bil fra en vulgær blotter så begynner tennene mine og klapre. Det skjedde allerede ved noen og nitti kilometer i timen.
På vei opp en lengre bakke begynte jeg få dødsangst. Jeg var sikker på han kom til å ta meg igjen og presse meg av veien.
Farten var for høy til at jeg ville klart svingen på toppen av bakken. Jeg følte meg nummen i kroppen.
Jeg kom opp bak en bil på vei inn mot svingen og bremset farten. Jeg ropte: «Kjør, kjør!» inni kupeen.
Jeg kikket i speilet igjen. Han lå fremdeles litt bak, og jeg kunne heldigvis registrere at han ikke tok innpå meg lengre.
Han roet seg og holdt avstanden.

Jeg vurderte først å kjøre direkte til politistasjonen og ikke svinge inn til huset mitt som lå en kilometer lenger fremme.
Men jeg kjente det ikke var trygt for noen om jeg fortsatte bak rattet, og svingte inn i tunet hjemme.
Jeg likte dårlig at det var stor mulighet for at han kunne se meg fra veien når han passerte.
Jeg kikket bort på veien. Han kjørte rolig forbi, men ikke så rolig at jeg følte meg truet.

Vel i hus støttet jeg ryggen til veggen, og i sjokk sank jeg sammen i hysterisk latter.

Jeg fikk hjelp til å ringe politiet.
De fikk registreringsnummeret og kjørte ut for å se etter ham.
De fant han ikke den kvelden, men det gikk nok ikke lange tiden før de fikk plukket ham opp.

I forhør fortalte jeg hver detalj. Da jeg var ferdig med seansen hvor han satt fast i vinduet, stoppet politi-dama og skrive, lente seg litt fremover og kikket forundra på meg og spurte: «Satte du han virkelig fast i vinduet?»
«Ja», sa jeg, «Jeg satte ham fast i vinduet.»
Hun strevde med å holde tilbake et smil da hun satte seg rolig opp, kikket tilbake til blokka, og noterte videre.

Han hadde flere anmeldelser på seg og fikk betinget dom og bot.

2 kommentarer til «Blotting. Denne så han ikke komme!»

    1. Ja, jeg tror ikke jeg sa stort på flere dager i bare sjokk. Skumle greier. Da er det ekstra godt å kunne le av det flere år etter, og i tillegg få så hyggelig tilbakemelding 😄 tusen takk ❤😊

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *