Positivt og negativt. Balansen er ikke tanken, den leder bare frem til.

Jeg er heldig.
På det ene stedet jeg bodde i tenårene drev de firma og småbruk.
Jeg dekket frokostbordet i dag slik mor og datter i hus pleide gjøre det der.
Det var alltid oppgaver å gjøre, morgen som kveld. Ja til og med om nettene.

I dag måtte min mann ut ganske tidlig for å hente noen deler til en Camaro.
Det var mørkt og kaldt, men føltes koselig.
Han har et nystartet firma og er glad for oppdrag. Det gjør noe med stemningen.
Det minnet meg om omsorg og ansvar i et hjem som var akkurat passe travelt, og sjeldent noe stress.
Jeg dekket frokostbordet så det sto klart til mannen min kom tilbake.

Jeg fortalte ham om følelsen av å være heldig som fikk bo på et sted i ungdommen hvor det foregikk så mye.
Mange folk som kom og gikk. Som kjent var jeg stille og i bakgrunnen, men det var mye å observere, lære og høre.

En av de gode tingene ved å bearbeide det som er vondt, er at det gode kommer sterkere frem.

I et samfunn hvor det har vært, og er in å tenke positivt, kan det være greit å ta med seg at det å tenke positivt fort kan bli en overlevelsesteknikk, og ikke en måte å leve godt på.

Å tenke positivt skal også få lov å handle om å synes det er greit å være negativ. Være litt tung og dyster når det faktisk føles slik.
Være ekte.
Da anbefales det å ta tak i sannheten om det vonde, så vokser det gode frem av seg selv.
Det betyr ikke at man fikser og snur alt som er, men at man kanskje bare begynner med å anerkjenne at det er greit å føle det tungt og dystert, før man begynner identifisere og sortere.
Det, mer enn noe annet, kan være en meget viktig begynnelse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *