Livet skal ikke være så tungt. Et avisinnlegg om NAVs behandling.

 

Jeg vil begynne året med å vise et avisinnlegg jeg hadde på trykk i Lindesnes Avis 29.10.13.

Jeg skrev det i forbindelse med min sorg og oppgitthet over NAVs behandling av meg.
Dere husker hvor glad jeg var da jeg ble sett, hørt og forstått hos NAV?
Om ikke, så kan det leses i innlegget som heter Maktarrogansen skal bort. Et bidrag til det kan se ut som dette.

Dessverre kom det skår i gleden.

Avisinnlegget ble skrevet på bakgrunn av at jeg fikk krav om å betale tilbake 17.000 kr jeg hadde fått for mye i barnetrygd etter at jeg giftet meg i 2010 og, etter deres påstand, ikke meldte i fra om endringen.
Tiden fra jeg skrev brev til de behandlet saken videre ble lang. Jeg trodde de hadde innsett sine feil etter jeg forklarte i brev. Jeg hadde annet å stri med og tenkte ikke mer på det. Etter lang tid dukket brevet med krav opp. Det var foreldet, og dermed falt det bort noen tusen kr og kravet ble på rett over 10 000. Den delen av saken behandlet de riktig.

For meg handler ikke dette om penger.
Det handler selvfølgelig om mennesket som verdi og ressurs.
Det skal man ikke skusle bort.

«Lindesnes Avis 29.10.13
Livet skal ikke være så tungt
Jeg er ikke interessert i at ressurssterke mennesker i samfunnet skal få trø vilt og hemningsløst på dem som ikke har ressurs.
Livet skal ikke være så tungt.
Mennesker skal ikke få lov til å kvele og tynge andre ved å herske på slike måter.
Det er forresten ikke lov heller, jeg har bare ikke ressurs til å finne ut hvor det står svart på hvitt.
Ikke i dag iallfall.
For et par dager siden fikk jeg brev fra NAV om at jeg skal tilbakebetale over titusen kroner som jeg har fått for mye utbetalt i barnetrygd.
Det brevet er en forlengelse av en sak de tok opp med meg for ett års tid siden. En sak jeg sa mitt om i to brev jeg skrev påfølgende kveld og natt.
Det er ikke første gang jeg har mistet søvn pga vonde tanker og følelser som oppstår når slike maktapparat setter hjulene i gang.
Jeg mente NAV hadde grunn til selv å følge opp og gjøre slik at jeg ikke fikk for mye utbetalt, ettersom jeg hadde gitt beskjed om endrede forhold i min livssituasjon.
Jeg har i tillegg, og dette er hele poenget, uttrykt min alvorlige bekymring over ikke klare å henge med på alle kravene til NAV.
Jeg har hele mitt liv, fra tung og ensom barndom, gjennom tunge ensomme ungdomsår og, som konsekvens, ennå tyngre år frem til tretti, gjort hva jeg kunne for å henge med i positivitetens og optimistens tegn.
Jeg har ALLTID gjort så godt jeg kunne. Gitt ALT for å få det til.
Men det gikk ikke.
Jeg gikk ned og hjem. Vinn eller forsvinn i eget liv.
Jeg valgte å leve. Vise at mitt sanne ansikt er redd, forvirret ,sliten og ønske om den rette hjelp.
Nav forandret tone i mellommennesklig relasjon, hyggeligere og mer sympatisk.
Men som kjent, til syvende og sist, det er ikke mennesket som står i fokus på NAV, det er reglene.
Regler om penger. Regler om kravene.
Reglene som verner NAVs rett til å behandle mennesker som noe annet enn mennesker.
Så derfor, når jeg lå nede, gjorde hva jeg kunne for å få noe til å fungere, til tross for offentlige svikter andre steder også, så dundrer de inn med: NAV har gjort en oppfølgingsfeil, men reglene sier at du skal og kan følge med på om utbetalingene er riktige.
At HVA? Jeg, som er arbeidsufør med store traumer og sykdom, som har og har hatt mer enn nok, skal være den som KAN og SKAL følge med?
Hva skulle jeg med erklæringer og bekreftelser fra lege, spesialister og terapeuter når de likevel ikke bryr seg det døyt om det som står i papirene og meg som menneske?
Hvorfor skulle jeg avsette min lille dyrebare energi til møter, følge opp, om og om igjen, gjennom flere år, og så vidt komme levende gjennom, når NAV likevel vitner om å holde seg selv oppe ved å holde andre nede?
Hva betyr det å være arbeidsufør? Tror folk på NAV at det å være arbeidsufør er det samme som å være frisk og rask, men kan bare ikke jobbe?
Høyt utdannede, friske, fremgangsrike mennesker som ikke kan legge sammen to og to, blir fort en fortvilet situasjon!
Jeg har ved å skrive dette kjempet veldig hardt for å konsentrere meg. Se ordene. Stagge de dansende setningene. Huske tankene.
Det er veldig utfordrende for meg å være i livet fra dag til dag.
Som sagt, jeg er ikke frisk, og klarer ikke henge med på alt som skal huskes og følges opp.
Jeg har bestemt meg for å slutte å være redd for ikke kunne henge med og huske alt.
Det koster mye energi og gjør meg ikke friskere å være redd for NAV. De får ture frem til de blir synlige med hvordan de holder på.
Maria Høgmo Sundstu»

Dette innlegget ble fanget opp av flere. Noen sendte meg sms og takket så mye for å ha satt ord på ting.
Det gledet meg veldig.
Det helt spesielle skjedde da jeg ble oppringt av en mann som hadde grunnfag i juss og hadde hjulpet flere mennesker på sin vei angående slike saker overfor NAV.

Han fortalte at han, ut ifra det jeg skrev, kunne se at NAV gjorde saksbehandlingsfeil og heller ikke fulgte  trygderettspraksis.
Hvis jeg ønsket, kunne han, uten å ta betalt, skrive brev hvor han henviste til paragrafer og praksis.

Jeg fikk en drøm oppfylt!
Noen med handlekraft fanget meg opp! Jeg var bønnhørt.

Han førte korrespondanse med NAV i tre måneder. Han gikk til og med i et par møter for å peke på det de gjorde feil.
«Dette er plankekjøring for meg som kan det», sa han med et smil da jeg ble bekymret for at de ikke ville gi seg, og det ville bli for mye jobb for ham.
«De vet ikke alltid hva de holder på med, så det kan ta litt tid før de skjønner det.»
Han var rolig og tok det med godt humør.
«De må gi seg til slutt, for jeg vet jeg har rett. Egentlig en enkel sak.»
Han prøvde forklar meg hva de gjorde feil, men jeg skjønte ikke så mye av det.
Så selv ikke når jeg får det forklart, så skjønner jeg ikke helt hva disse paragrafene og saksbehandlingssystemene er.
Jeg er nok ikke noe spesielt sløv i utgangspunktet, men slike ting blir som regel veldig tungt for meg å få tanken rundt siden det er så mye som allerede er lagret og ikke har funnet sin plass i hjernens minne og kartotek.
Alt bare grumser seg som gjørme på havbunnen og lager dårlig sikt.

Han hadde rett. De måtte gi seg.
Praksis sa at jeg skulle betale tilbake halvparten av beløpet, altså
5 335,- ettersom jeg hadde gitt beskjed om at jeg hadde giftet meg, og de ikke hadde fulgt opp.

De avslutter 30 januar 2014 med å vurdere sine feil og ser at jeg skal betale tilbake halve beløpet.

Men, etter min mening, så gir de seg ikke helt, for som sagt, for meg handlet det ikke om pengene, det handlet om meg som menneske, -jeg kan likevel forstå at det handler om penger også, for dem som måtte mene det.

«Da vi likevel legger til grunn at du burde ha forstått at utbetalingen av barnetrygd var feil, finner vi det rimelig å kreve tilbake halvparten av det feilutbetalte beløpet. Det vises til det forholdet at vi anser at du har mottatt god informasjon om regelverket, og vilkårene for å motta utvidet og ordinær barnetrygd.
Med vennlig hilsen NAV FORVALTNING VEST-AGDER»

Joda, Miriam og Camilla, jeg har mottatt god informasjon, det er riktig det.

Det skal ikke forundre meg om mennesker i koma også har fått beskjed om at de burde, kunne og skulle fulgt med.

Jeg får holde fokuset på den gode hjelpen jeg tross alt fikk av Kjell som leste innlegget mitt, og legge det andre bak meg.
Det er utrolig hvor stor forskjell det gjorde i livet mitt at han hjalp meg slik han gjorde.
Jeg er ikke bortskjemt med at noen tar tak og løfter meg når noe slår meg i bakken, så slike ting setter jeg utrolig pris på.

Vern om det gode, og ha et riktig godt nytt år!

-Maria