Om kort tid er jeg vant til å vise meg i flere kanaler.

Hvordan komme seg frem når mye tilsier at det ikke går?
Helsa holder ikke.
Pengene strekker ikke til.
Nettverket er for lite.
Ingen kjenner meg.
Jeg kjenner ingen.
Ingen hjelper meg.
Jeg er alene.
…eller alle bare maser og jeg får aldri tid til noe.

Tror jeg på dette, så blir det også slik.

I mange år var jeg et offer for den store troen på ingenting.

En vakker dag våknet jeg fra tåkehavet.
Over halvt dau og klar for et bedre liv.
Veien hadde vært lang.
Kropp, sinn og sjel lå i grus, og det var mye å ta tak i.

Jeg var våken, og kunne endelig oppfylle livets krav. Jeg skjønte hva jeg skulle gripe tak i.
Livets krav og menneskers krav viste seg å være to forskjellige ting.
Livet krever at du gir deg selv nødvendig respekt for å beskytte deg mot både ditt eget og andres ego, mens menneskers krav styres av egoet.
Egoet viser seg i frykten for alt mulig og trangen til å holde kontroll, mens respekten er ærlig, fryktløs og tidløs.

Livet krever altså egentlig ikke, men gir mulighet.
For min del har det hjulpet meg ut av angst, ensomhet og tunge tanker.
Det har hjulpet meg til å våge leve som meg, med viten om at det er nødvendig for både meg selv og andre.

Livet trenger noen ganger at man får mot til å ta ett steg om gangen.
Forskjellen på å se fremover i store jafs for å prestere eller holde mål, og å være her og nå, var for min del forskjellen på liv og død.
Små enkle steg hvor målet var at stegene skulle være stødige, ble livet.

Jeg kjente kraften ved å ta valg basert på egenrespekt.
Respekt for mine egne opplevelser.
Jeg ble fortrolig med følelsen av å ha verdi og ha livets rett.
Jeg lærte å bygge livet mitt stein på stein og aksepterte at mye av livet blir til mens man går.
Jeg lærte å løfte blikket for å se et mål, men ellers holde meg til livet her og nå.
Målet var å bli friskest mulig i form av å bearbeide traumer og legge til rette det som trengtes for at jeg skulle kunne leve et så harmonisk liv som mulig.
Tiden var på min side. Jeg brukte den vel.
Jeg lot meg ikke stresse eller dytte.
Deretter kunne jeg gripe tak i nye ting som kom på min vei, og jeg kunne løfte blikket for flere mål.

På veien har det blitt noen feillagte steiner i livets byggverk, men det er greit. Det hører med.
Jeg bruker muligheten til å ta dem bort igjen.
Det kan kreve ydmykhet gjennom å si unnskyld eller det kan kreve ydmykhet gjennom å tape ansikt.
Det kan kreve at jeg rydder opp etter meg på forskjellige måter.
Det krever at jeg viser meg som menneske med feil og mangler.

Jeg bygger på nytt.
Igjen og igjen til det står støtt og trygt.
Jeg ruver muligens ikke høyt.
Jeg er ikke stort større enn en grunnmur, men til gjengjeld er den bygget grundig.
Når man bygger noe man kjenner er sant, så står man trygt.
Andre kan prøve knuffe, dytte, skubbe og sku, men man står som om nesten ingenting skulle skjedd.

For en god tid tilbake gikk jeg inn i en situasjon som førte meg ut i et hav av knuffing, dytting og skubbing for å velte eller holde meg nede.
Jeg begynte tenke som et offer igjen.
Nå, spesielt etter å ha begynt bloggen, føler jeg mer og mer at jeg ikke lot meg velte.
Jeg er ikke noe offer.
Tvert imot.

Fremover vil jeg dele det jeg kan fra ferden min for å styrke andres tro på seg selv og andre.

Lek og glede

Jeg kommer til å prate om å bygge opp.
Jeg kommer til å prate om å være tålmodig.
Jeg kommer til å prate om å ha respekt.

Jeg kommer til å prate til deg som føler du har noe her å gjøre, men snakker som om du ikke har det.
Jeg kommer til å prate til deg som venter på å bli tatt i bruk.
Jeg kommer til å prate til deg som vet du kan, men som ikke tør.
Jeg kommer til å prate til deg som lever i håp.
Jeg kommer til å prate til deg som ikke helt vet hvorfor det jeg sier er interessant.

Om kort tid er jeg vant til å vise meg i flere kanaler.
Tanken gleder meg, og jeg håper det kan glede deg også.

Se flere av bildene mine på Instagram
Jeg har nyopprettet kanal på Youtube som det vil bli lagt ned mye arbeid i fremover.

Du er ikke feil.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *