Mye i det lille. Yogainspirert morgentrim.

Yogainspirert morgentrim.
Jeg har gått noen timer i Yogaklasse, men det jeg driver med her er mer en inspirasjon fra Yoga, enn at det er Yoga.
Jeg trenger flere timer for å mestre det, og liker best å forstå i dybden hva jeg holder på med og hvorfor.
Uansett, her er det frisk luft, dyp pust og litt strekk og tøy som fungerer som medisin, og det er herlig.
Jeg har EDS syndrom, som innebærer overstrekkbare ledd og skjørt bindevev, så jeg er forsiktig med å ikke tøye mer enn hva sunt er.

I gledesboblene etter et frisk pust i bakken med bøy og tøy, blomstrer det opp motivasjon og inspirasjon.
Dører åpner seg og ting kommer frem i nytt lys.
Ting som kan ha ligget i tåka har en tendens til å tre klarere frem.

Jeg har ikke gjort dette ofte nok i den seinere tid.
Umotivert og likegyldig etter mange års kamp mot negative holdninger.

Det er det som er så synd, -det er så lett å gli inn i andres sannhet om hva livet og mennesket er. Og hvis sannheten er at det er forskjell på menneskers verdi, og en selv blir regnet for å stå lavere, så kan det bli tungt.

Men det er ikke min sannhet.
Jeg vet at situasjoner, menneskeliv, hendelser og valg rommer mer enn hva mennesket kan holde regnskap over.

Nå har jeg jobbet meg frem til et bedre sted igjen, hvor jeg i større grad klarer la energien, altså andres ideer og oppfatning av mitt liv og hvem jeg er, passere.
Det er godt, og jeg ønsker deg det samme <3

Flate steiner er til å ligge på. Med utsikt til Jotunheimen.

Med inspirasjon fra Tarjei Vesaas’ karakter Tusten, så kaller jeg bildet for
«Flate steiner er til å ligge på.»

Her er jeg på herlige Slettefjell i Vang i Valdres.
Det er veldig kjekt å kunne kjøre over fjellet og stoppe for en tusletur og en rast.
Siden jeg har Ehlers-Danlos syndrom orker jeg ikke å gå så langt før jeg blir sliten og får vondt i leddene, og jeg kan langt fra gå med tung oppakning, -derfor passer slike turer meg veldig godt.

Svigerfamilien min har hytte i Vang, så jeg har vært heldig å få oppleve noe av den fantastiske naturen der.

Hadde jeg vært frisk i kroppen ville jeg tatt meg fotturer over flere døgn inn i Jotunheimen.
Det var det som var drømmen da jeg var ungdom.

Slik gikk det altså ikke, men det gjør ikke noe når jeg likevel får opplevelser som dette!

Jeg er uansett såpass sliten i kroppen at fristelsen for å gå langt sjeldent er til stede, -så da er jeg ekstra glad for å kunne legge meg ned og hvile på en soloppvarmet flat stein med utsikt til Jotunheimens ruvende fjell.
Himmelsk godt!

Det gjør godt å kunne være tilstede i det man makter <3