Motgang blir medgang.

Her om dagen brukte jeg selvutløser på kameraet for å ta noen bilder til bloggen min.
Jeg får vondt med tanken på strevet som oppsto.
Lerret falt ned gang på gang.
Samtidig tippet kameraet på stativet til stadighet fremover, bakover eller til siden på grunn av noen slitte gjenger.
Jeg ble sliten i de såre skuldrene og hoftene av all aktiviteten for å få det hele til å fungere.
Frustrasjonen steg og jeg følte for ørtende gang i livet mitt at Gud hater meg. Minnene om en evig lang rekke av ting som har gått meg imot reiv og sleit.
Men, det er selvfølgelig ikke slik det henger sammen.
Det er bare meg som ser motgangen, istedenfor å slappe av og bruke situasjonen til medgang.

Når jeg kikket litt nærmere på det som føltes som motgang, oppdaget jeg noe som kunne ses som vakkert.
En inspirasjon jeg kunne dele.

Lerret på gulvet bak den hvite krakken, et kamerastativet med apparatet på snei, og en fototapet som fører tankene til barnelek og drømmer.
Det føles ikke lenger som motgang.


Og det er en viss komikk og noe fint i bildene som ble tatt mens kameraet tippet sakte over til siden.




Jeg levde mange år i troen på at livet mitt var en eneste stor motgang.
Det var aldri noe som gikk min vei.
Alt var et slit.

Det føltes slik, men ved nærmere ettersyn var motgangen et rikt liv som kunne brukes positivt.

Jeg vil benytte anledningen til å gratulerer med Samefolkets dag!
Jeg er selv en åttendedels same.
Min morfar snakket ikke om at hans far var same. Ikke fordi han skammet seg, men kanskje mer for å skåne sine barn mot motgangen som fantes den gangen.

Jeg føler meg rik, og jeg ønsker det samme for deg 🙂 Ha en riktig god dag <3 🙂