Kreativ. En evne større enn først tenkt.

 

Jeg savner dere!
Ettersom jeg har vært influensasyk gjennom jula har jeg ikke orket å lage innlegg, og det var kjedelig, for det gir meg mye å få skrive til dere.

Jeg er bare innom for å si hei, dele noen erfaringer, og håpe dere har hatt en god jul! 😀

Jeg erfarer denne jula, som jeg ikke har kjent så mye til de siste årene, at det har vært vanskelig.
Det er i ferd med å løse seg opp nå heldigvis.
Det har seg slik at det ikke bare er influensaen i seg selv som gjør tiden litt tung og slitsom, men den vekker minner.

Det å ha influensa, eller være syk i julen, er ikke nødvendigvis ensbetydende med at man bare ønsker å komme seg gjennom, slik jeg har ønsket i en del dager nå.
Det er mange som erfarer at det er godt å fint å få være sammen med familie uansett, og koser seg på sett og vis likevel.

Jeg er blitt vant til å bearbeide inntrykk ved å sortere og stille litt spørsmål ved det som skjer i tankene og følelsene mine, slik at jeg ikke ‘sluker’ alt rått om hvorfor det er sånn eller slik, men får viklet litt ut og får en lettere vei videre.
Egentlig en ganske kreativ måte å løse opp tanke og handlemønstre på, som kan gi store og interessante dypdykk i livet.
Denne julen har vekket en del minner som fører meg tilbake flere år i tid.
Ved de første tankene, før jeg skjønte det var minnene jeg følte, tenkte jeg at jula kanskje ikke er så bra som jeg for kort tid siden skrøt så hemningsløst av. Jeg følte meg litt dum ved tanken.
Dagene gikk mot jul og jeg ble mer umotivert.
Jeg følte jeg hadde lite penger, krefter og tid.
Jeg kjente på usikkerhet, krav og irritasjon.
Jula måtte gjerne avlyses for min del. Jeg kom ikke til å savne den.
Ville bare komme meg gjennom.

Og når influensaen tok tak, så falt det meste av kraft bort.
ALT føles bare tomt og irriterende.
Jeg kjente jeg ikke var flink til noe. Jeg følte jeg ikke hadde noen evner. Jeg var ikke ment for noe. Jeg kunne aldri bli det andre krevde, og kom til å få kjeft samme hva jeg gjorde.
Jula føltes som noe dritt som bare skulle minne meg om min utilstrekkelighet!

Selvfølgelig tok influensaen sin del av kaka for hva jeg orket, men det var noe som skurret.
Jeg har hatt influensa før, men da kan jeg ha følt andre ting.
F.eks i en periode for noen år siden følte jeg meg veldig ensom og engstelig når jeg ble syk.
For å si det enkelt, så viste det seg å ha en sammenheng med at jeg flyttet hjemmefra i ung alder og manglet nær omsorg ved f.eks sykdom.

Jeg har nevnt i tidligere innlegg at vonde minner kan dukke opp som om de er kamuflert.

Jeg kan oppsummere at jula føltes maktesløs og unødvendig fordi min manns arbeidsledighet vekket følelsen av å ha lite penger. (I virkeligheten lider vi ingen nød.)Dette førte meg tilbake til tider med lite penger og langt i fra handlekraft.
I tillegg har jeg en to åring, som minner meg på en tid da jeg var ung aleneforsørger på skolebenken. En meget krevende tid på flere måter.
Influensaen ga meg et tilbakeblikk på følelsen av å være veldig dårlig, slik jeg var i mange år før jeg skjønte at jeg bar traumer og en medfødt bindevevsfeil som tok mye krefter og ga mye smerter.

Jula er en tid hvor tunge minner fort kan toppe seg hvis man har bagasje fra barndommens jul.
På samme måte kan minner toppe seg til noe godt om det motsatte er tilfellet.
Jeg har hatt mange tunge perioder i livet som har satt dype spor, så jeg blir ikke arbeidsledig ved det første kan man si 😉
Det er uansett godt å kjenne at bearbeiding både lager rom for, og skaper gode minner! På sett og vis får man bygget opp det man tidligere bare drømte om.
Det er tid og følelseskrevende, og man ønsker hele prosessgangen dit pepperen gror noen ganger, -men, det viser seg likevel å være bedre enn alternativet 😀

Det føles helt jævlig mens minnene tuller det til for meg, -men du kjære Gud i himmelen så godt det er når man kommer gjennom!

Slik livet mitt har vært, er det til syvende og sist ikke jula, eller andre tider, som er sorgen eller lykken, men det er minnene, og evnen og kunnskapen til å omforme dens kamuflasje.

Nå er det snart nytt år.
Og da sier jeg som jeg har gjort de siste tolv årene angående nyttårsforsettene mine.
Jeg fortsetter og fortsetter som før. Bearbeidelse, nyoppdagelser, fremgang og vekst.
Det har vært livsstilsendringen jeg startet for like mange år siden.
Og den endringen kom innenfra ved god hjelp utenfra. Godt nytt år til deg Frøken Skoglund!

…og selvfølgelig

…….GODT NYTT ÅR TIL DERE OGSÅ! 😀

-Maria

Jula er reddet. En historie med høy grad av kjærlighet.

Jeg elsker jul , men det har ikke alltid vært slik.

Som på mange andre områder har jeg måtte lære å gå på nytt, – også gjennom jula.
I flere år var jula en truende sesong.
Et avsnitt med mange vonde følelser. Et himmelhøyt stressnivå.
Det vokste seg til noe komplett meningsløst.

Jeg hatet jula.

Nære relasjoner
Som barn måtte jeg leve med mye krangel i hjemmet. Til tider utagering.
Ikke det man regner for det mest voldsomme, men nok til at det satte tydelige spor.

Følsom
Jeg er meget sensitiv.
Jeg tålte dårlig å leve i bråk og konflikt.
Jeg tålte dårlig å ta inn all informasjon og inntrykk i en skolehverdag.
Over tid føltes det livstruende å måtte forholde seg til begge deler uten og selv kunne bestemme når det var nok.

Heldigvis tåler jeg godt å ta imot naturens helende energi.
Like lett som jeg blir fylt opp av bråkete inntrykk, blir jeg like lett fylt opp av fredelige subtile inntrykk.
Et vennlig smil varer lenge for meg.
Det var blant annet av den grunn vanskelig å se hvordan jeg hadde det.
Jeg var blid og positiv.

Ubevisst
Jeg gledet meg til jul.
Lukter og lyder som vekket gode følelser og minner.
Altoppslukende med navnet forventning.
Så herlig å være barn uten bekymring.

Det høres kanskje underlig ut, for det er nærliggende å tro jeg gruet meg.

Jeg visste ikke jeg var redd.
Jeg visste ikke jeg hadde mye vondt i hodet og magen fordi jeg var engstelig.
Jeg visste ikke jeg tenkte og følte med en sensor som var i beredskap for å overvåke alt og alle til enhver tid.
Jeg visste ikke at disse følelsene vokste seg større og bredere etter hvert som jeg ble eldre og mer kjent med den store verden.
Jeg visste ikke det var det som var roten til det som plaget meg, når jeg begynte å si: «Jeg kan ikke fordra jula. Den er bare stress.»
De vonde minnene hadde innhentet meg, og jeg var ikke i stand til å skjønne hva som traff meg.

Innholdet i livet begynte bli forvirrende.
Mange inntrykk fra forskjellige mennesker og situasjoner.
Andres råd, taler og tiltenkt god veiledning ble til usikkerhet og tankespinn.

Jeg var sikker på det var noe galt med meg som ikke klarte bli eller være det alle andre mente var rett å være eller gjøre.
Jeg følte skam, uten å vite det.
Jeg følte meg mindreverdig, uten å vite det.
Jeg levde på nåde, uten å vite det.
Jeg var veldig sint, uten å vite det.
Jeg strakk ikke til, og jeg var dum.

Det var tankene mine som overtok kontrollen på hvem jeg var og hva jeg mente.
Jula var høysesong for den type virksomhet.

blogginnlegg

Frøken Skoglund
Frøken Skoglund fulgte med på meg i flere år uten at jeg skjønte det.
Hun sa gode ting og alvorlige ting.
Hun har en engels tålmodighet og reddet livet mitt med sin oppmerksomhet.
Hun lærte meg å bli kjent med meg selv. Hun lærte meg at jeg hadde lov til å stole på meg selv.
Hun lærte meg at vonde minner kunne bearbeides og dermed bli til noe godt.
Hun lærte meg å leve mitt liv mer på mine premisser.
Hun lærte meg å finne ut hvorfor og hva jeg egentlig mislikte med jul.
Hun stilte spørsmål for at jeg skulle kjenne etter og finne svaret.
Frøken Skoglund brukte oppmerksomheten på en slik måte at jeg ble trygg.
Hun er tillit.

Jula har blitt fin for meg.
Den kan være strevsom, for det er fremdeles mye å jobbe med, men det er helt okey.
For når sant skal sies, så er en ubevisst tilstand med lidelse langt verre.

Av hele mitt hjerte ønsker jeg deg en fantastisk god førjulstid!