Kreativ. En evne større enn først tenkt.

 

Jeg savner dere!
Ettersom jeg har vært influensasyk gjennom jula har jeg ikke orket å lage innlegg, og det var kjedelig, for det gir meg mye å få skrive til dere.

Jeg er bare innom for å si hei, dele noen erfaringer, og håpe dere har hatt en god jul! 😀

Jeg erfarer denne jula, som jeg ikke har kjent så mye til de siste årene, at det har vært vanskelig.
Det er i ferd med å løse seg opp nå heldigvis.
Det har seg slik at det ikke bare er influensaen i seg selv som gjør tiden litt tung og slitsom, men den vekker minner.

Det å ha influensa, eller være syk i julen, er ikke nødvendigvis ensbetydende med at man bare ønsker å komme seg gjennom, slik jeg har ønsket i en del dager nå.
Det er mange som erfarer at det er godt å fint å få være sammen med familie uansett, og koser seg på sett og vis likevel.

Jeg er blitt vant til å bearbeide inntrykk ved å sortere og stille litt spørsmål ved det som skjer i tankene og følelsene mine, slik at jeg ikke ‘sluker’ alt rått om hvorfor det er sånn eller slik, men får viklet litt ut og får en lettere vei videre.
Egentlig en ganske kreativ måte å løse opp tanke og handlemønstre på, som kan gi store og interessante dypdykk i livet.
Denne julen har vekket en del minner som fører meg tilbake flere år i tid.
Ved de første tankene, før jeg skjønte det var minnene jeg følte, tenkte jeg at jula kanskje ikke er så bra som jeg for kort tid siden skrøt så hemningsløst av. Jeg følte meg litt dum ved tanken.
Dagene gikk mot jul og jeg ble mer umotivert.
Jeg følte jeg hadde lite penger, krefter og tid.
Jeg kjente på usikkerhet, krav og irritasjon.
Jula måtte gjerne avlyses for min del. Jeg kom ikke til å savne den.
Ville bare komme meg gjennom.

Og når influensaen tok tak, så falt det meste av kraft bort.
ALT føles bare tomt og irriterende.
Jeg kjente jeg ikke var flink til noe. Jeg følte jeg ikke hadde noen evner. Jeg var ikke ment for noe. Jeg kunne aldri bli det andre krevde, og kom til å få kjeft samme hva jeg gjorde.
Jula føltes som noe dritt som bare skulle minne meg om min utilstrekkelighet!

Selvfølgelig tok influensaen sin del av kaka for hva jeg orket, men det var noe som skurret.
Jeg har hatt influensa før, men da kan jeg ha følt andre ting.
F.eks i en periode for noen år siden følte jeg meg veldig ensom og engstelig når jeg ble syk.
For å si det enkelt, så viste det seg å ha en sammenheng med at jeg flyttet hjemmefra i ung alder og manglet nær omsorg ved f.eks sykdom.

Jeg har nevnt i tidligere innlegg at vonde minner kan dukke opp som om de er kamuflert.

Jeg kan oppsummere at jula føltes maktesløs og unødvendig fordi min manns arbeidsledighet vekket følelsen av å ha lite penger. (I virkeligheten lider vi ingen nød.)Dette førte meg tilbake til tider med lite penger og langt i fra handlekraft.
I tillegg har jeg en to åring, som minner meg på en tid da jeg var ung aleneforsørger på skolebenken. En meget krevende tid på flere måter.
Influensaen ga meg et tilbakeblikk på følelsen av å være veldig dårlig, slik jeg var i mange år før jeg skjønte at jeg bar traumer og en medfødt bindevevsfeil som tok mye krefter og ga mye smerter.

Jula er en tid hvor tunge minner fort kan toppe seg hvis man har bagasje fra barndommens jul.
På samme måte kan minner toppe seg til noe godt om det motsatte er tilfellet.
Jeg har hatt mange tunge perioder i livet som har satt dype spor, så jeg blir ikke arbeidsledig ved det første kan man si 😉
Det er uansett godt å kjenne at bearbeiding både lager rom for, og skaper gode minner! På sett og vis får man bygget opp det man tidligere bare drømte om.
Det er tid og følelseskrevende, og man ønsker hele prosessgangen dit pepperen gror noen ganger, -men, det viser seg likevel å være bedre enn alternativet 😀

Det føles helt jævlig mens minnene tuller det til for meg, -men du kjære Gud i himmelen så godt det er når man kommer gjennom!

Slik livet mitt har vært, er det til syvende og sist ikke jula, eller andre tider, som er sorgen eller lykken, men det er minnene, og evnen og kunnskapen til å omforme dens kamuflasje.

Nå er det snart nytt år.
Og da sier jeg som jeg har gjort de siste tolv årene angående nyttårsforsettene mine.
Jeg fortsetter og fortsetter som før. Bearbeidelse, nyoppdagelser, fremgang og vekst.
Det har vært livsstilsendringen jeg startet for like mange år siden.
Og den endringen kom innenfra ved god hjelp utenfra. Godt nytt år til deg Frøken Skoglund!

…og selvfølgelig

…….GODT NYTT ÅR TIL DERE OGSÅ! 😀

-Maria